De evige tre

Der er to menn i verden, der

bestandig krydser min vei,

den ene er ham jeg elsker,

den andre elsker meg.

Den ene er i en natlig drøm,

der bor i mit mørke sind,

der anden står ved mit hjertes dør,

jeg lukker ham aldrig ind.

Den ene gav mig et vårligt pust

av lykke der snart for hen,

den anden gav meg sitt hele liv
og fikk aldri en time igjen.

Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er et med den triste dag,
som drømmene drukner i.

Hver kvinne står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
en gang hvert hundrede år kan det skje
de smelter sammen til en.

Skrevet av Tove Ditlevsen (1917-1976)

Jeg tror tror dette handler om en mann som elsker en kvinne, men hun elsker ikke han. Hun har en annen mann i tankene som hun drømmer om. Den andre mannen gjør henne lykkelig og glad.

Jeg synes dette diktet er bra skrevet.

( http://weheartit.com/entry/5105116)

''Smerte'' - Novelle

Hun hadde alltid visst hva smerte var, men i går kveld fikk ordet en helt annen betydning. Hun hadde aldri hatt så vondt før. Det verket og dunket. Den intense smerten ville ikke ta slutt. Hun hadde lyst til å skrike høyt, men hun hadde ikke nok krefter. Men hun gråt nesten konstant. Hun ville ta seg sammen, men hun fikk det ikke til. Hun klarte ikke å tenke på noe annet, all oppmerksomheten var rettet mot smerten.

Det var i går kveld det hele startet. Hun hadde aldri trodd det skulle ende så alvorlig. Men når det gjorde like vondt neste morgen, forstod hun at noe var galt. Tidlig den morgenen hadde de ringt 113. Mens de ventet på sykebilen pustet hun i ett sett. Hun hadde aldri vært så redd før. Det var vanskelig å beholde den normale hjerterytmen. Huden hennes var glohet og skjorten hennes klistret seg til kroppen. Ansiktet hennes lagde grimaser, mens hun presset hendene mot magen. Hun var tørst, men holdt seg unna all mat og drikke. Hun orket ikke å kaste opp mer.

Reisen til sykehuset føltes tung. Å sitte i bilsete var anstrengende. Heldigvis tok det ikke lang tid før de var fremme. Hun hadde både mor og far ved sin side. Uten dem ville alt vært verre. De spurte ofte hvordan hun hadde det, og hva de kunne gjøre for at hun skulle få det bedre. Ambulansesjåføren hjalp hun ut av bilen og trillet hun inn døren, før en annen dame tok over. De var de kjappe med å få henne inn på akuttmottaket når de så hvor mye hun led.

Senere den dagen lå hun urolig i sykehussengen på akuttavdelingen. Det gjorde like vondt, uansett hvordan hun lå. En travel sykepleieren kledd i grønt kom inn gjennom døren. Hun hadde med seg noen spisse gjenstander, og en hvit plastkopp med forskjellige smertestillende. For noen dager siden ville de spisse gjenstandene skremt henne, men nå kunne sykepleieren stikke en milelang nål inn i armen hennes, uten at hun hadde brydd seg. Det var fortsatt smerten i kroppen hennes som var verst. Hun helte alle smertestillende ut av plastkoppen og tok en etter en i munnen, som hun tvang ned med et glass vann. Sykepleieren tok tak i armen hennes og lette seg frem til et punkt å tappe blod fra. På rommet hennes var det nokså stille, men når døren var åpen kunne hun høre hvor kaotisk det var der ute.

Sykepleiere gikk på kryss og tvers i en rasende fart. Dette var den travleste tiden på døgnet. Alle trengte mat og medisiner, og stadig nye mennesker kom inn i akuttmottaket, fortvilet og full av smerte. På gangen så hun en jente som gråt. Hun holdt begge armene beskyttende over det høyre kneet. En mann og en dame som så ut til å være hennes foreldrene, forsøkte å trøste, men den lille jenta var fortsatt like trist. Hun rettet oppmerksomheten tilbake til sykepleieren, når hun dro den siste nålen ut av armen hennes. Hun pakket sammen sakene sine og forsvant. Hun merket at medisinene hjalp, men smerten var nesten like sterk. Hun følte seg hjelpeløs der hun lå. Et minutt føltes ut som en time. Det var ikke til å holde ut. Hun var trøtt og sliten. Hun prøvde å lukke øynene og falle inn i en lykkelig drømmeverden, der hun ikke kunne føle smerten.

Når hun først fikk sove, varte det ikke lenger enn to timer. To smerteløse timer. Hun hadde ligget et døgn på sykehuset nå. To sykepleiere hadde flyttet henne vekk fra akuttmottaket til en etasje opp, rett før hun sovnet. Hun observerte rommet. Det var større og koseligere. Det fikk hun til å smile. Hun gråt ikke lenger og kroppen hennes hadde roet seg. Hun hadde også begynt å venne seg til den konstante smerten.

Tre dager senere var det ikke mer igjen av henne. Legene og kirurgene hadde gjort alt for å forsøke og redde henne. Men det nyttet ikke. Smerten hadde tatt knekken på kroppen hennes. Hun ville så gjerne leve, men denne gangen var det hennes tur til å forlate verden.

Skilsmisse

Det er ikke alltid det er noe annet valg for mor og far enn å skille seg. Kanskje de til og med har prøvd samlivsskurs uten hell? Hvis ekteskapet ikke fungerer, er det beste løsning å skilles. Det blir tøffe tider for både mor og far. Men det er ikke alltid så lett for barn når foreldre skiller seg heller. De blir veldig triste og kanskje de ikke tørr å snakke med foreldrene sine om det fordi det er et sårt og vansklig tema. Når en skillsmisse pågår trenger barna støtte og omsorg. Det er ikke bare mor og far som får det tøft. Det er viktig at foreldrene snakker med barna om hva de går igjennom og at de hører på hva barna har å si!

Ni barneønsker ved en skilsmisse:

1. Vær flink til å forbrede meg på hvilke utfordringer det blir for meg - før dere flytter fra hverandre.

2. Dere må gjøre det helt klart at jeg ikke har skylden for skilsmissen.

3. Dere må fortelle meg at skilsmissen er nødvendig for å få en løsning på problemene mellom dere.

4. Ikke flytt meg fra skolen eller barnehagen.

5. Jeg må få være sammen med den jeg ikke bor hos. Etter hvert må jeg være med på å bestemme hvor lenge jeg skal være der.

6. Jeg må ha kontakt med alle besteforeldrene og begge familiene.

7. Ikke snakk stygt om hverandre mens jeg hører på. Jeg vil ikke ha noe med deres konflikt å gjøre.

8. Jeg er ikke voksen og kan ikke handle som en voksen.

9. Vis dere vil starte en ny familie, må jeg være klar til det og godt forbredt.

(hentet fra fokus samfunnsfagbok)

(bilde hentet fra google)

Her er en videosnutt fra god morgen Norge. De snakker blant annet om problemene skilte foreldre møter når de skal planlegge sommerferien. Hvem skal være hvor, og hvor lenge skal de være der? Har jeg råd til å dra til syden? og hvor lenge i forveien må jeg planlegge ferien, for å bestille reise? Vil det skje noen endringer slik at jeg må avbestille? Det er utrolig mye å tenke på og ta hensyn til og det er kjempefint at de tar opp dette på tv, foreldre trenger råd!

Max Manus og Amadeus

De to siste ukene har vi sett på to filmer på skolen. Max Manus i norsk og Amadeus i utrykkshistorie.

Amadeus er faktisk en veldig bra film. Det første jeg tenkte når læreren sa at vi skulle se denne filmen var at den skulle være kjedelig, men jeg kjedet meg ikke i det hele tatt. Det handler om komponisten Mozart Wolfgang Amadeus og komponisten Antonio Salieri. Mozart fremstår som sykt gæren og han har en merkelig rar latter.



Skjekk parykken! Omtrent alle i filmen hadde hvite parykker.


I norsken har vi sett Max Manus, som er en utrolig bra film for å være produsert i Norge. Den har jeg sett en gang før, men den var like bra og se om igjen. Læreren viste oss ekstramateriale på DVD'en. Der så vi at mye av det vi så i filmen som bakgrunner, lys og slikt var redigert på pc. Det er egentlig utrolig mye arbeid bak denne filmen!



Jeg liker veldig godt å se filmer på skolen jeg!