Pray for Japan

Den store katastrofen i Japan

Den 11.mars.2011 gikk Japan gjennom en rekke jordskjelv på styrker mellom 4,5 til 9,0 magnitude. Jordskjelvene var så sterke at
jordas akse ble endret med 10 centimeter. Det har også blitt meldt at den japanske byen Honshu har flyttet seg 2,4 meter i retning mot nordamerika. Japan ligger på fire ulike jordplater og er derfor spesielt utsatt. Som følge av dette jordskjelvet kom det en tsunami som flommet innover i landet. Dette førte til flere dødsfall og savnede mennesker samt ødelagte byer.

Japan var det landet som ble hardest rammet av tsunamien. Andre land rundt i Stillehavet ble varslet, men bølgene var ikke så store at det gjorde noen skade. Utenom Japan har en person omkommet. Han døde i California da han forsøkte å fotografere bølgen.

Det ble dessverre enda en stor følge av jordskjelvene. Atomkraftverket Fukushima tålte ikke disse katastrofene så bra og atomkraftverket har nå blitt en katastrofe i seg selv. Til nå har reaktorene på Fukushima store problemer. Det har vært en eksplosjon i Fukushima 1 i reaktor 1 og 3. For å forebygge og unngå en alvorlig kjernekraftverk-krise har rundt 50 arbeidere risikert sitt liv og helse for å prøve å gjøre noe med situasjonen ved kjernekraftverkene. Helikoptere har også blitt sendt for å prøve å kjøle ned reaktorene, men ble trukket tilbake på grunn av radioaktivitet. Det er ikke bare i Fukushima 1 faren er, Fukushima 2 har også problemer med nedkjøling av reaktorene.

Tjernobyl var en atomkraftulykke som foregikk i Ukraina i 1986. Mye radioaktivt støv ble sluppet ut i atmosfæren på grunn av en reaktor som eksploderte. Mange menneskeliv gikk tapt og mange fikk helseproblemer som kreft og fostre fikk fosterskader og misdannelser. Dette henger igjen i mange generasjoner. Reaktorene i dag er bygget annerledes enn slik de reaktorene i Tjernobyl var bygget, for å unngå at noe slikt skal skje igjen. Hvis atomkrisen blir verre antas det at den ikke skal bli like ille som den i Tjernobyl.

Det er ikke trygt å befinne seg innenfor en radius på 30 km grunnet radioaktiv stråling, derfor er mange mennesker evakuert. Japan er et av de landene i verden som kunne vært mest forberedt på en slik situasjon, og det kunne vi også se når denne katastrofen inntraff. Japanerne ser også ut som de har klart å beholde roen, og ikke blitt for paniske.




Naturkatastrofer er selvfølgelig helt forferdelig, men det er slik jorda fungerer, og det kan vi ikke gjøre noe med. Det vi kan gjøre er at vi fremover kan bygge bygninger som er bedre rystet mot jordskjelv, og hjelpe landene i nød så godt vi kan. Vis det hadde vært muligheter for å utvinne mer vann, vind og solkraft hadde det selvfølgelig vært bedre å velge mer miljøvennlig fremover.

Nedenfor er det en video med sangen ''Venn'' som norske artister lagde i forbindelse med tsunamien i Thailand desember 2004. Denne sangen synes jeg er veldig fin og passer også i denne situasjonen som nå foregår i Japan.

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/flere-hundre-doede-funnet-i-sendai-3440034.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_og_tsunamien_i_Sendai_2011

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4058623.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobyl-ulykken

http://www.dagbladet.no/2011/03/12/nyheter/jordskjelv/japan/utenriks/15786098/

Dikt - Vennskap

A friend is like a flower,

a rose to be exact,

Or maybe like a brand new gate

that never comes unlatched.

A friend is like a owl,

both beautiful and wise

Or perhaps a friend is like a ghost,

whose spirit never dies.

A friend is like a heart that goes

strong until the end.

Where would we be in this world

if we didn't have a friend.

Jeg synes dette diktet er veldig søtt. Det er helt klart et dikt jeg og mange andre kan kjenne seg igjen i. Det å ha venner rundt seg er utrolig viktig. Dagene hadde vært mye tyngre uten. Jeg er glad jeg har mange flotte mennesker i livet mitt, og det er jeg utrolig takknemlig for!

''Et nyttårsforsett'' - kåseri

Det skjer hvert eneste år, nærmere sagt den siste uken av desember. Man propper i seg ribbebit etter ribbebit og er ikke sparsommelig med verken sjokoladen eller marsipangrisen. Spisingen går i ett kjør, mens man ligger på sofaen og ser på julefilmer fra A til Å. Men når kvelden kommer og magen står ut som en tromme, får man for et snev av dårlig samvittighet. Men den lykkelig følelsen man får av ’’et lite stykke Norge’’ er for sterk til å overvinnes. Du nekter å innrømme for deg selv at du i løpet av den siste uken har blitt avhengig av de små hvite kornene, også kjent som sukker.

Man sier til seg selv at denne julen skal bli annerledes, og når du endelig har trodd at du har klart deg resten av året med en passe mengde sukker, ødelegger familiebesøkene alt. Uansett om du er hos en tante eller bestemor, så blir de nybakte kromkakene bokstavelig talt presset oppi trynet ditt. Får at bestemor ikke skal anklage deg for å gå på slankekur, eller tro at du hater kromkakene hennes, er det nok best for deg og alle andre at du forsyner deg med en kromkake eller to.

Det er først i januar at du oppdager at du har driti deg fullstendig ut, når du ser reklamene om å bli kvitt ’’marsipanfettet’’ på tv. Du mimrer tilbake til gamledager, nærmere sagt i fjor da vekten ikke var så skrekkelig høy.

Du får med en gang lyst til å ta en joggetur, men finner fort på en unnskyldning til å bli hjemme. Men synet av den syltynne damen på TVen, gjør at du allikevel sleper deg ut i det vinterkalde været.

Du kommer hjem og føler deg som om du er på nippet til å dø. Takket være de frigjorte endorfinene har lykkefølelsen gått opp noen hakk, men du lurer på om sjokoladen kanskje gjorde deg noen hakk lykkeligere. Savnet etter sjokoladen kan minne om mars i fjor, da bestevenninnen din plutselig bestemte seg for å flyttet til den andre siden av kloden. Det er en merkelig følelsen som oppstår i kroppen når du ikke lenger har et daglig inntak av sukker. Følelsen kan minne om de heroinavhengige narkomane som henger og slenger rundt i Oslo by.

Etter en hard dag, muligens den tøffeste dagen du noen gang har opplevd, legger du deg til sengs, og tenker at ditt nyttårsforsett om å få en sixpac til sommeren kanskje ser ut til å fungere. Selv om du egentlig vet at nyttårsforsettene går i vasken etter et par måneder.

Når du går inn i det nye året med et stort press fra treningens side, er det fortsatt flere punker som står på lista di over å bli et perfekt utgave av et menneske. Røyken i hånda er jammen meg vanskelig å bli kvitt, spesielt når du ikke har en freia melkesjokolade ved din side.

Forrige ukes innkjøp av nicorette ser dessverre ikke ut til å hjelpe. Du tygger hardere og oftere tyggis enn du noen gang har gjort, i håp om at den seige klumpen kanskje kan gjøre underverker. Men med din flaks går det den gale veien og du har dessverre ikke kommet noe lenger nå, enn der du var på første nyttårsdag.

Tilslutt blir presset for stort å gjennomføre nyttårsforsettene at du er på nippet til å få et nervøst sammenbrudd. Uti januar finner du derfor ut av at du må velge mellom to alternativ. Nr.1: å forurense lungene dine og øke en eventuell fare for lungekreft eller nr.2: å få en mage som vokser farlig fort.

Det ser ut til at nyttårsforsettene er en evig lang reise om å få gjennomført. Det er kanskje ikke så rart at det går til helvete med de fleste menneskene på denne kloden, som har satt seg skyhøye mål for det kommende året.